På sitt beste er Anne Holt uimotståelig

Bok: Pengemannen

Det banker en heftig puls gjennom Anne Holts skrift. Hun har skrevet hele 500 sider der personenes trivielle gjøren og laden tar for stor plass, og i en snodig epilog gjør hun gjeldende at Jesus (også) var (er) bergenser. Allikevel. Pengemannen er en fartsfylt og engasjerende krim med strøkne tekstoverganger og slående poenger i fleng. På sitt beste er forfatteren uimotståelig. Hun påpeker med fynd hva religiøse fundamentalister kan være i stand til å gjøre straks de får ferten av en lesbe eller homse. Her kommer Paulus’ brev til romerne og Koranen godt med. For en numerologisk besatt morderbande er datoene 19., 24. og 27. utmerkede drapsdager. Det dreier seg altså om seriemord, og tilsammen seks mennesker blir tatt av dage.
Hatkriminalitet.
Dette er den fjerde krimmen med ekteparet Inger Johanne Vik og Yngvar Stubø, henholdsvis kriminolog og Kripos-etterforsker. Yngvar står trottig på, men det er Inger Johanne som ser forbindelseslinjene. Hun driver forskning på hatkriminalitet, og øyner groteske sammenhenger. Omsider kommer hun til å åpne øynene på noen hver.
Drapet som starter det hele, dreier seg om biskopen i Bjørgvin, Eva Karin Lysgaard. Hun blir stukket til døde på åpen gate på selveste julaften. Da Yngvar spør den lamslåtte og sørgende ektemannen hva hustruen bestilte ute på den tiden og den kvelden, får han klart svar: «Det har du ingenting med.» Heller ikke sønnen hilser etterforskeren med jubel, men skal undre seg over at faren åpenbart har gjemt bort et fotografi.
Fatale følger.
Samtidig blir liket av en ung kurdisk asylsøker og gutteprostituert fisket opp ved Aker Brygge. Siste gang han ble observert i live ble han kontaktet av en mørkkledd mann med blank isse og medlemsmerke i Norske Kvinners Sanitetetsforening på frakkeslaget.
Også en svakt bemidlet installasjonskunstner forlater brått denne verden, og en kvinne som skulle reise til Australia kommer hverken frem eller tilbake.
Men pengemannen, Marcus Koll d.y., har penger nok. Likevel har han sitt å stri med. En desperat beslutning, truffet i fylla, skal få fatale følger for flere. Han «slapp løs et monster». Og biskopens ektemann har vært vel løsmunnet under et skriftemål i Boston.
På dette vis syr forfatteren elegant sammen årsaker og resultater, drivkrefter og gjerninger. Men skriveferdighetene omfatter mer enn vold og død. Her tegnes noen flotte barneportretter, særlig gjør skildringen av Inger Johannes datter Kariane, en spinkel 14-åring med autistiske trekk, inntrykk. Samme aften som den kurdiske flyktningen ble kvalt og kastet på sjøen, blir Kariane nær overkjørt av trikken. «Damen er død», sier hun som forklaring. Og det har hun helt rett i.


I denne anmeldelsen sier anmelderne at dette er kanskje Anne Holts beste krimbok.

http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3281030.ece