Anmeldelser

Bok: 1222

Ingen bør klage på kriminalforfatteren Anne Holts mangesidighet innen genren. I fjor serverte hun leserne en forrykende internasjonal thriller, "Presidentens valg". I år er hun tilbake med en type krim ingen andre skriver lenger, den klassiske à la Agatha Christie, der den glupe detektiven sitter ganske stille og resonnerer seg frem til hvem morderen er - blant flere lovende kandidater.Bokens tittel står for høyfjellshotellet på Finse, der nær 200 værfaste togpassasjerer må søke tilflukt. Et forrykende uvær har sørget for avsporing og død togfører. Hanne Wilhelmsen, som sluttet i politiet da hun ble skutt i ryggen og lam fra livet og ned, sitter i rullestol. Hun var på vei til Bergen for å oppsøke en medisinsk ekspert da toget bommet på Finsenut-tunnelen.
Skutt på kloss hold.

Selv ikke da Hanne var frisk og rørlig var hun noe utpreget selskapsmenneske; nå har hun trukket seg tilbake i den grad at hun fremstår som humørsyk, gretten. De psykologiske mekanismer som trådte i kraft da hun våknet som lam, og som har hatt vedvarende og forsterkende virkning fremover, er overbevisende skildret.I løpet av første natt på hotellet blir imidlertid en av togpassasjerene, en rikskjendis og en gladprest, myrdet. Han blir funnet på utsiden av hotellet, nesten skjult av snøen. Han er skutt i hodet på kloss hold. En lege gjenkjenner Hanne fra avisbilder, og sammen med en advokat og hotellets kvinnelige direktør drar de den motstrebende eks-politikvinnen med i en slags etterforskningsgruppe. For det finnes ingen politimyndighet på hotellet, og ingen mulighet for å tilkalle noen. Det raser orkan utendørs.
Grådighet og svik.

En kollega av gladpresten henvender seg til Hanne. Han virker å være nokså meget ute av balanse, men det er åpenbart at han vet ett og annet om drapet. En av hans kryptiske uttalelser er at gladpresten hadde gjort seg skyldig i "grådighet og svik", og i den forbindelse nevner han et kvinnenavn. Dette skal i handlingens fylde gi Hanne viktige spor. Det går ikke kollegaen bedre enn det gikk gladpresten. Også han blir myrdet, ikke av en kule, men trolig av en istapp!En av romanens sterke sider er beskrivelsen av de stemningsbølger som til tider overmanner de innesperrede togpassasjerene. Særlig ille blir det da det begynner å gå rykter om at noen er forsvunnet. Da det blir kjent at det dreier seg om drap, har de fire i gruppen sin fulle hyre med å stagge de mest hysteriske.
Som Poirot.

Da politiet omsider når frem til hotellet, opptrer Hanne i ren Hercule Poirot-stil og avslører morderen. Dette er av drevent merke, men denne leser stiller seg noe mer forbeholden til sidehandlingen: En dunkel fangetransport.


Kilde