Et intervju med Anne Holt

Dette intervjuet er fra Anne Holts prisberømte krimbok "Det som aldri skjer". Som fikk prisen Årets Krimbok.



Hva handler den nye boka di om?

I det ytre handler det om en serie med drap på kjente personer. Disse synes
ikke å ha noe annet til felles enn det faktum at de nettopp er kjendiser, og
at det er umulig å finne noe egentlig motiv for at noen skulle ønske dem
døde. Inger Johanne Vik og hennes partner Yngvar Stubø (sist sett i Det som
er mitt, 2002) har nettopp fått sitt første felles barn, men må likevel
kaste seg inn i morderjakten mellom bleieskift gjennom lange våkenetter.
Egentlig handler boka om et trekk ved det vestlige samfunn jeg lenge har
vært fascinert over: Folk kjeder seg. De kjeder seg så ettertrykkelig at
noen velger å utfordre døden på for meg uforståelig og idiotisk vis. De
kaster seg ut fra fjelltopper med bare et stykke tekstil som beskyttelse mot
døden. De går alene over poler, og klatrer i fjell som er ment å ligge i fred
for menneskene, de jack-asser og kveler seg selv for å oppnå seksuell
tilfredsstillelse; alt fordi "det får dem til å føle seg levende". I boka
forsøker jeg å stille noen spørsmål ved dette. Er ikke livet i seg selv
utfordrende nok lenger? Er det ikke skummelt nok å elske, å forplikte seg, å
få barn, å bli gammel?

Hvorfor skriver du, egentlig?

Fordi jeg liker å fortelle historier. Jeg liker å ljuge, rett og slett. For meg er krimgenren veldig riktig, fordi det handler om å få en historie til å gå opp, på et vis. Hovedhensikten min ved å skrive er at noen skal lese det jeg skriver. Jeg er stolt og glad over å ha så mange lesere, og det gjør det viktig for meg å fortsette. Derfor vil jeg gjerne at bøker skal bli billigere i Norge, slik at flere unge mennesker får råd til å møte litteraturen, og venne seg til å lese bøker.

Har du noe litterært forbilde?

Ikke egentlig. Det finnes selvsagt mange bøker jeg elsker, og enda flere jeg
ikke blir særlig begeistret for. Men må jeg trekke fram en forfatter jeg virkelig er på grensen til å beundre, må det være J.K. Rawling. Hun med Harry Potter, vet dere. Serien hennes er noe av det største som har skjedd i verdenslitteraturen de seneste årene. Ikke bare fordi de er gode, det finnes mange gode bøker, men fordi hun skaper en hel generasjon nye lesere. Det skal vi andre være dypt takknemlige for.

Hvilke andre kunstformer er du glad i?

Musikk, selvsagt. Jeg har visstnok en forferdelig musikksmak som mine venner
rødmer over, men jeg har alltid musikk i øret når jeg skriver. Jeg er
dessuten veldig glad i billedkunst, og bruker en del penger på det. De siste
årene har jeg brukt en del tid på å lære om arkitektur, som på sitt beste er
stor kunst. Film ser jeg antakelig altfor mye av. Fotball er og blir den
største kunsten for meg.

Hva gjør du på fritiden?

Alt og ingenting. Jeg liker å late meg, men med en toåring blir det fint lite av det. Jeg er nok temmelig kjedelig. Best av alt synes jeg det er å være sammen med storfamilien, når det er sommer og ingen maser, og timene bare kan dasse av gårde. Jeg elsker de periodene hvor jeg kan våkne om morgenen og det ikke er lagt en eneste plan for dagen.

Hva gleder du deg aller mest til akkurat nå?

Å få lanseringen av Det som aldri skjer overstått. Komme i gang med ny bok. Mest av alt gleder jeg meg til advent og jul. Det er årets fineste tid.
Jul er familie, god mat, lange dager og lek i snøen. Adventstiden er å glede seg langsomt. Det burde vært jul fire ganger i året.

Dette var et intervju med Anne Holt om hennes liv og hennes bøker.

http://www.anneholt.no/intervju.html
http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1320743
http://www.jkrowling.com/